Barns rettigheter

Barn har rett til å kjenne begge foreldrene sine. Foreldre er forpliktet til å beskytte barna sine mot psykisk og fysisk vold og andre trusler.

Barn bør få utdanning i tråd med sine evner og interesser. Foreldre bør konsultere barna sine før de tar avgjørelser som påvirker dem. Barn bør få mer å si etter hvert som de blir eldre og mer modne.

De fleste ulykker med barn under 5 år skjer inne i hjemmet. Et trygt miljø og foreldretilsyn reduserer sjansen for ulykker betraktelig i de første leveårene. For å forhindre alvorlige ulykker må foreldre og andre som har omsorg for barn kjenne til sammenhengen mellom ulykker og den fysiske, mentale og emosjonelle utviklingen til barn i hver alder. Barn har ikke modenhet til å vurdere og håndtere farer i miljøet før de er 10–12 år.

Barn i alderen 13–18 år skal følge foreldrenes instruksjoner, respektere andres meninger og følge loven. Unge voksne oppnår juridisk kompetanse, det vil si retten til å bestemme over sine egne økonomiske og personlige saker, når de er 18 år. Dette betyr at de er ansvarlige for sin egen eiendom og kan bestemme hvor de vil bo, men de mister retten til underholdsbidrag fra foreldrene.

Barn i alderen 6–16 år må gå på grunnskolen. Obligatorisk skolegang er gratis. Grunnskoleopplæringen avsluttes med eksamener, hvoretter det er mulig å søke om opptak til videregående skole. Innmelding til høstsemesteret på ungdomsskoler skjer på nett, og fristen er i juni hvert år. Innmelding av elever i vårsemesteret gjøres enten på skolen eller på nett.

Ulike opplysninger om spesialskoler, spesialavdelinger, studieprogrammer og andre studietilbud for funksjonshemmede barn og unge voksne finner du på Menntagátts nettsider .

Barn i obligatorisk skolegang kan bare sysselsettes i lettere arbeid. Barn under tretten år kan bare delta i kulturelle og kunstneriske arrangementer og sports- og reklamearbeid, og bare med tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Barn i alderen 13–14 år kan ansettes i lettere arbeid som ikke anses som farlig eller fysisk utfordrende. De i alderen 15–17 år kan jobbe opptil åtte timer om dagen (førti timer i uken) i skoleferiene. Barn og unge voksne kan ikke jobbe om natten.

De fleste store kommuner driver arbeidsskoler eller ungdomsarbeidsprogrammer i noen uker hver sommer for de eldste elevene på grunnskolen (13–16 år).

En barneombudsmann på Island utnevnes av statsministeren. Deres rolle er å beskytte og fremme interessene, rettighetene og behovene til alle barn under 18 år på Island.

På Island er det innført en ny lov for å støtte barns velvære. Den kalles loven om integrerte tjenester til fordel for barns velvære – også kjent som velstandsloven.

Denne loven sikrer at barn og familier ikke går seg vill mellom ulike systemer eller må navigere i tjenester på egenhånd. Alle barn har rett til å motta den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Det kan noen ganger være vanskelig å finne riktig støtte, og denne loven har som mål å gjøre det enklere ved å sikre at de riktige tjenestene leveres til rett tid av de riktige fagpersonene. Barn og foreldre kan be om integrerte tjenester på alle skoletrinn, gjennom sosialtjenester eller på helseklinikker.

Kommunene på Island er ansvarlige for barnevern og må følge nasjonale lover om barnevern. Barneverntjenester er tilgjengelige i alle kommuner. Deres rolle er å støtte barn og foreldre som står overfor alvorlige utfordringer og å sikre barnets sikkerhet og velvære.

Barnevernsansatte er spesialutdannede fagfolk, ofte med bakgrunn fra sosialt arbeid, psykologi eller pedagogikk. Om nødvendig kan de få ytterligere støtte og veiledning fra Barne- og familiedirektoratet (Barna- og fjölskyldustofa), spesielt i komplekse saker.

I noen situasjoner har lokale distriktsråd myndighet til å ta formelle avgjørelser i barnevernssaker.

I følge islandsk barnevernlov har alle plikt til å melde fra hvis de mistenker at et barn blir utsatt for vold, trakassering eller lever under uakseptable forhold. Dette skal meldes til politiet via det nasjonale nødnummeret 112 eller den lokale barnevernsnemnda .

Målet med barnevernloven er å sikre at barn som lever under uakseptable forhold eller barn som setter sin egen helse og utvikling i fare, får nødvendig hjelp. Barnevernloven gjelder alle barn innenfor den islandske statens territorium.

Loven på Island bestemmer hvor lenge barn i alderen 0–16 år kan være ute om kvelden uten tilsyn av voksne. Disse reglene er ment å sikre at barn vokser opp i et trygt og sunt miljø med tilstrekkelig søvn.

På Island finnes det ingen lover som sier fra hvilken alder barn kan være hjemme alene eller hvor lenge.

Foreldre må bestemme hva som er best for barnet. Dette er basert på barneloven og barnevernloven .

Når foreldre bestemmer seg, bør de tenke på:

• Barnets alder og modenhet
• Hvis barnet føler seg trygg og villig
• Hvis hjemmet er trygt
• Hvis det er voksne i nærheten som kan hjelpe

Det er best å starte med korte tider og øke sakte hvis barnet klarer det bra.
Svært små barn bør aldri være alene. Hvis dette skjer, kan det være nødvendig å rapportere det til barnevernet.

Hvis du er usikker på om en situasjon skal rapporteres til barnevernet, bør du kontakte barnevernet for å få råd.

Barn på 12 år eller yngre skal kun være ute i offentligheten etter kl. 20.00 hvis de er i følge med voksne.

Fra 1. mai til 1. september kan de være ute i offentligheten til klokken 22.00. Aldersgrensene for denne bestemmelsen gjelder fødselsår, ikke fødselsdato.

Her finner du informasjon om utetimer for barn på seks språk. Loven på Island sier hvor lenge barn i alderen 0-16 år kan være ute på kveldene uten tilsyn av voksne. Disse reglene skal sikre at barn skal vokse opp i et trygt og sunt miljø med tilstrekkelig søvn.

Barn i alderen 13 til 16 år, uten i følge med voksne, kan ikke være utendørs etter kl. 22.00, med mindre de er på vei hjem fra et anerkjent arrangement i regi av en skole, idrettsorganisasjon eller ungdomsklubb.

I perioden 1. mai til 1. september har barn lov til å oppholde seg utendørs i ytterligere to timer, eller senest til midnatt. Aldersgrensene for denne bestemmelsen gjelder fødselsår, ikke fødselsdato.

Når det gjelder arbeid, har unge voksne generelt ikke lov til å utføre arbeid som er utenfor deres fysiske eller psykiske kapasitet eller som innebærer risiko for helsen deres. De må sette seg inn i risikofaktorer i arbeidsmiljøet som kan true deres helse og sikkerhet, og derfor må de gis passende støtte og opplæring. Les mer om Unge i arbeid.

Mobbing er gjentatt eller kontinuerlig trakassering eller vold, fysisk eller psykisk, fra en eller flere personer mot en annen. Mobbing kan få alvorlige konsekvenser for offeret.

Mobbing foregår mellom et individ og en gruppe eller mellom to individer. Mobbing kan være verbal, sosial, materiell, psykisk og fysisk. Det kan ta form av navneopprop, sladder eller usanne historier om et individ eller oppmuntre folk til å ignorere visse individer. Mobbing inkluderer også å gjentatte ganger håne noen for utseende, vekt, kultur, religion, hudfarge, funksjonshemming osv. Mobbeofferet kan føle seg uvelkommen og ekskludert fra en gruppe som de ikke har annet valg enn å tilhøre, for eksempel, en skoleklasse eller en familie. Mobbing kan også ha varig skadelige konsekvenser for gjerningspersonen.

Det er skolens plikt å reagere på mobbing, og mange barneskoler har satt opp handlingsplaner og forebyggende tiltak.