OECD vurdering av immigrasjonsspørsmål på Island

Antallet innvandrere har økt proporsjonalt mest på Island det siste tiåret av alle OECD-land. Til tross for den svært høye sysselsettingsgraden er den økende arbeidsledigheten blant innvandrere en grunn til bekymring. Inkludering av innvandrere må stå høyere på dagsorden.

Vurderingen fra OECD, Den europeiske organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, i spørsmålet om innvandrere på Island ble presentert på en pressekonferanse på Kjarvalsstaðir 4. september. Opptak av pressekonferansen kan sees her på nettstedet Vísir nyhetsbyrå . Lysbilder fra pressekonferansen finner du her .

I OECD-vurderingen pekes det på flere interessante fakta vedrørende innvandring på Island. Disse inkluderer følgende:

• Antallet innvandrere har økt proporsjonalt mest på Island det siste tiåret av alle OECD-land.
• Innvandrere på Island er en relativt homogen gruppe sammenlignet med situasjonen i andre land, rundt 80 % av dem kommer fra det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).
• Andelen personer som kommer fra EØS-land og bosetter seg på Island ser ut til å være høyere her enn i mange andre vesteuropeiske land.
• Regjeringens politikk og handlinger på innvandringsområdet har så langt hovedsakelig fokusert på flyktninger.
• Sysselsettingsgraden for innvandrere på Island er den høyeste blant OECD-landene og enda høyere enn for innfødte på Island.
• Det er en liten forskjell i yrkesdeltakelsen til innvandrere på Island avhengig av om de kommer fra EØS-land eller ikke. Men økende arbeidsledighet blant innvandrere er en grunn til bekymring.
• Innvandreres ferdigheter og evner blir ofte ikke brukt godt nok. Mer enn en tredjedel av høyt utdannede innvandrere på Island jobber i jobber som krever mindre kompetanse enn de besitter.
• Innvandreres språkkunnskaper er dårlige i internasjonal sammenligning. Andelen av de som hevder å ha god kjennskap til faget er den laveste her til lands blant OECD-landene.
• Utgiftene til undervisning i islandsk for voksne er betydelig lavere enn i sammenligningsland.
• Nesten halvparten av innvandrere som har hatt problemer med å finne arbeid på Island, oppgir mangel på islandske språkkunnskaper som hovedårsaken.
• Det er en sterk sammenheng mellom gode ferdigheter i islandsk og jobbmuligheter på arbeidsmarkedet som samsvarer med utdanning og erfaring.
• Den akademiske prestasjonen til barn som er født på Island, men som har foreldre med utenlandsk bakgrunn, er grunn til bekymring. Mer enn halvparten av dem gjør det dårlig i PISA-undersøkelsen.
• Barn av innvandrere trenger islandsk støtte på skolen basert på en systematisk og konsekvent vurdering av deres språkkunnskaper. Slik vurdering finnes ikke på Island i dag.

OECD har kommet med en rekke anbefalinger for korrigerende tiltak. Noen av dem kan sees her:

• Mer oppmerksomhet må rettes mot innvandrere fra EØS-regionen, siden de er det store flertallet av innvandrere på Island.
• Inkludering av innvandrere må stå høyere på dagsorden.
• Datainnsamlingen om innvandrere på Island må forbedres slik at deres situasjon kan vurderes bedre.
• Kvaliteten på islandsk undervisning må forbedres og dens omfang økes.
• Utdanning og kompetanse til innvandrere må brukes bedre på arbeidsmarkedet.
• Diskriminering av innvandrere må tas opp.
• Det må iverksettes en systematisk vurdering av språkkunnskapene til innvandrerbarn.

Hele rapporten finner du her.

Det var i desember 2022 at Sosial- og arbeidsdepartementet ba OECD om å gjennomføre en analyse og vurdering av tilstanden i innvandrerspørsmål på Island. Det er første gang en slik analyse er utført av OECD når det gjelder Island.

Analysen ble designet for å støtte utformingen av Islands første omfattende immigrasjonspolitikk . Samarbeidet med OECD har vært en viktig faktor i utformingen av politikken.

Guðmundur Ingi Guðbrandsson, sosial- og arbeidsminister, sier at nå som Island jobber med sin første omfattende politikk for innvandrere, er det «viktig og verdifullt å få OECDs øyne på saken». Ministeren understreket at denne uavhengige vurderingen bør gjennomføres av OECD, da organisasjonen har stor erfaring på dette feltet. Ministeren sier det «haster å se på temaet i en global sammenheng» og at vurderingen vil være nyttig.

OECD-rapporten finner du her i sin helhet.

Ferdigheter og arbeidsmarkedsintegrasjon av innvandrere og deres barn på Island