Informasjonsbrosjyrer for flyktninger

Det flerkulturelle informasjonssenteret har publisert informasjonsbrosjyrer for flyktninger om samfunnet og systemene på Island, inkludert registrering i viktige systemer, bolig, arbeid, barn og unge, helsevesen og helse og sikkerhet.

Disse brosjyrene er profesjonelt oversatt til engelsk, arabisk, persisk, spansk, kurdisk og russisk, og finner du her i PDF-format.

ID-nummer (kennitala; kt.)

• En sosialarbeider eller din kontaktperson i Utlendingsdirektoratet (Útlendingastofnun, ÚTL) kan sjekke når ID-nummeret ditt (kennitala) er klart og aktivert.
• Når ID-en din er klar, kan sosialtjenesten hjelpe deg med å søke om økonomisk støtte.
• Bestill en time hos en sosialarbeider og søk om den hjelpen (sosialytelsene) du har rett til.
• Direktoratet (ÚTL) vil sende deg en SMS-melding som forteller deg når du kan hente oppholdstillatelseskortet ditt (dvalarleyfiskort) på Dalvegur 18, 201 Kópavogur.

Bankkonto

• Når du har oppholdstillatelseskortet ditt, må du åpne en bankkonto (bankareikningur).
• Ektefeller (mann og kone eller andre partnere) må åpne hver sin bankkonto.
• Lønn, økonomisk støtte (fondstilskudd) og utbetalinger fra myndighetene vil alltid bli utbetalt til bankkontoer.
• Du kan velge hvilken bank du vil ha kontoen din i. Ta med deg oppholdstillatelseskortet ditt (dvalarleyfiskkortet) og passet eller reisedokumentene dine, hvis du har det.
• Det er lurt å ringe på forhånd og høre om du trenger å avtale time.
• Du må gå til sosialtjenesten og oppgi bankkontonummeret ditt, slik at det kan inkluderes i søknaden din om økonomisk støtte.

Nettbank (heimabanki og nettbanki: hjemmebank og elektronisk bankvirksomhet)

• Du må søke om nettbank (heimabanki, nettbanki) slik at du kan se hva du har på kontoen din og betale regningene dine (fakturaer; regningar).
• Du kan be de ansatte i banken om hjelp til å laste ned nettappen (netbankaappið) til smarttelefonen din.
• Lær PIN-koden din (det personlige identitetsnummeret du bruker til å betale fra bankkontoen din). Ikke ha den med deg , skrevet ned på en måte som noen andre kan forstå og bruke hvis de finner den. Ikke oppgi PIN-koden din til andre (ikke engang til politiet eller bankens ansatte, eller til folk du ikke kjenner).
• NB: Noen av fakturaene som skal betales i nettbanken din er merket som valgfrie (valggreiðslur). Disse kommer vanligvis fra veldedige organisasjoner som ber om bidrag. Du står fritt til å bestemme om du vil betale dem eller ikke. Du kan slette dem (slette dem) hvis du velger å ikke betale dem.
• De fleste valgfrie betalingsfakturaer (valggreiðslur) dukker opp i nettbanken din, men de kan også komme i posten. Derfor er det viktig å vite hva fakturaer er til før du bestemmer deg for å betale dem.

Rafræn skilríki (elektronisk identifikasjon)

• Dette er en måte å bevise identiteten din (hvem du er) når du bruker elektronisk kommunikasjon (nettsteder på internett). Å bruke elektronisk identifikasjon (rafræn skilríki) er akkurat som å vise frem et ID-dokument. Du kan bruke det til å signere skjemaer på nett, og når du gjør det, vil det ha samme betydning som om du signerte på papir med hånden.
• Du må bruke rafræn skilríki for å identifisere deg når du åpner, og noen ganger signerer, nettsider og nettdokumenter som mange offentlige institusjoner, kommuner (lokale myndigheter) og banker bruker.
• Alle må ha rafræn skilríki. Ektefeller (ektefeller) eller medlemmer av andre familiepartnerskap må ha hver sin.
• Du kan søke om rafræn skilríki i hvilken som helst bank, eller gjennom Auðkenni .
• Når du søker om rafræn skilríki, må du ha med deg en mobiltelefon med et islandsk nummer og et gyldig førerkort eller pass. Reisedokumenter utstedt av Utlendingsverket (ÚTL) godtas som ID-dokumenter i stedet for førerkort eller pass.
• Mer informasjon: https://www.skilriki.is/ og https://www.audkenni.is/ .

Reisedokumenter for flyktninger

• Hvis du som flyktning ikke kan vise frem pass fra hjemlandet ditt, må du søke om reisedokumenter. Disse vil bli godkjent som ID-dokumenter på samme måte som førerkort eller pass.
• Du kan søke om reisedokumenter hos Utlendingsdirektoratet (Útlendingastofnun, ÚTL). De koster 6.000 ISK.
• Du kan hente et søknadsskjema fra ÚTL-kontoret på Dalvegur 18, 201 Kópavogur, fremvise det der og betale for søknaden. Utlendingskontoret (ÚTL) er åpent fra mandag til fredag fra 09.00 til 14.00. Hvis du bor utenfor hovedstadsområdet, kan du hente et skjema fra ditt lokale fylkeskommunekontor (sýslumaður) og levere det der ( https://island.is/s/syslumenn/hofudborgarsvaedid ).
• De ansatte ved ÚTL vil ikke hjelpe deg med å fylle ut søknadsskjemaet.
• Når søknaden din er godkjent, vil du motta en SMS som varsler deg om når du har en avtale for fotografering.

• Etter at bildet ditt er tatt, vil det ta ytterligere 7–10 dager før reisedokumentene dine utstedes.
• Det pågår arbeid ved ÚTL med en enklere prosedyre for utstedelse av reisedokumenter.

Pass for utenlandske statsborgere

• Hvis du har fått beskyttelse av humanitære grunner, kan du få et utenlandsk statsborgerpass i stedet for midlertidige reisedokumenter.
• Forskjellen er at med reisedokumenter kan du reise til alle land unntatt hjemlandet ditt; med et utenlandsk statsborgers pass kan du reise til alle land, inkludert hjemlandet ditt.
• Søknadsprosedyren er den samme som for reisedokumenter.

Sjúkratryggingar Íslands (SÍ: Den islandske helseforsikringen)

• Hvis du nettopp har fått flyktningstatus eller beskyttelse av humanitære grunner, gjelder ikke regelen om at du må ha vært i Island i 6 måneder før du kvalifiserer for helseforsikring. Med andre ord vil du være dekket av den nasjonale helsetrygden umiddelbart etter at du har mottatt internasjonal beskyttelse.
• Flyktninger har de samme rettighetene hos SÍ som alle andre på Island.
• SÍ betaler deler av kostnadene for medisinsk behandling og for reseptbelagte medisiner som oppfyller visse krav.
• ÚTL sender informasjon til SÍ slik at flyktninger blir registrert i helseforsikringssystemet.

Leter etter et sted å bo

• Etter at du har fått flyktningstatus på Island, kan du fortsette å bo i innkvarteringen (stedet) for personer som søker internasjonal beskyttelse i bare åtte uker til. Derfor bør det å finne privat innkvartering være en topprioritet for deg.
• Du kan finne overnatting (boliger, leiligheter) til leie på følgende nettsteder:

https://myigloo.is/

http://leigulistinn.is/

https://www.leiguland.is/

https://www.al.is/

https://leiga.is/

http://fasteignir.visir.is/#leie

https://www.mbl.is/fasteignir/leiga/

https://www.heimavellir.is/

https://bland.is/solutorg/fasteignir/herbergi-ibudir-husnaedi-til-leigu/?categoryId=59&sub=1

https://leiguskjol.is/leiguvefur/ibudir/leit/

Facebook – «leiga» (leie)

Leieavtale (leieavtale, leiekontrakt, húsaleigusamningur )

• En leieavtale gir deg, som leietaker, visse rettigheter.
• Leieavtalen er registrert hos distriktskommissærens kontor ( Sýslumaður ). Du finner distriktskommissærens kontor i ditt område her: https://www.syslumenn.is/
• Du må vise frem en leiekontrakt hos sosialtjenesten for å kunne søke om lån til depositum for å garantere betaling av husleie, husleiefordeler (penger du får tilbake fra skatten du betaler) og særskilt støtte til å dekke boutgiftene dine.
• Du må betale et depositum til utleier for å garantere at du betaler husleien og dekker eventuelle skader på eiendommen. Du kan søke sosialtjenesten om et lån for å dekke dette, eller alternativt via https://leiguvernd.is eller https://leiguskjol.is .
• Husk : det er viktig å behandle leiligheten godt, følge reglene og betale husleien til rett tid. Hvis du gjør dette, vil du få en god referanse fra utleier, noe som vil være til hjelp når du leier en annen leilighet.

Oppsigelsesfrist for oppsigelse av leieavtale

• Oppsigelsestiden for en ubestemt leieavtale er:
  • 3 måneder – for både utleier og leietaker – for leie av et rom.
  • 6 måneder for leie av leilighet, men 3 måneder hvis du (leietaker) ikke har gitt korrekt informasjon eller ikke oppfyller vilkårene i leiekontrakten.

• Hvis leieavtalen er for en bestemt periode, vil den utløpe (opphøre) på den avtalte datoen, og verken du eller utleier må gi varsel før dette. Hvis du, som leietaker, ikke har gitt all nødvendig informasjon, eller hvis du ikke oppfyller vilkårene i leieavtalen, kan utleier si opp (avslutte) en leieavtale for en bestemt periode med 3 måneders varsel.

Boligstøtte

• Bostøtte er en månedlig utbetaling som er ment å hjelpe folk med lav inntekt med å betale husleien sin.
• Bostøtte avhenger av hvor mye husleie du betaler, antall personer i boligen din og den samlede inntekten og gjelden til alle disse personene.
• Du må sende inn en tinglyst leieavtale.
• Du må flytte bostedsadressen din ( lögheimili ; stedet der du er registrert bosatt) til den nye adressen din før du søker om bostøtte. Du kan gå til følgende lenke for å gjøre det: https://www.skra.is/umsoknir/rafraen-skil/flutningstilkynning/
• Du søker om bostøtte her: https://island.is/en/housing-benefits
• For mer informasjon, se: https://island.is/en/housing-benefits/conditions
• Hvis du har rett til HMS-bostøtte, kan du også ha rett til spesiell boligstøtte direkte fra kommunen. Finn mer informasjon på følgende nettsteder:

• Reykjavík : https://reykjavik.is/en/special-housing-aid
• Reykjanesbær : https://www.reykjanesbaer.is/is/thjonusta/velferd-og-studningur/husnaedismal/husnaedisbaetur
• Kópavogur : https://www.kopavogur.is/is/ibuar/felagslegur-studningur/husaleigubaetur
• Hafnarfjörður : https://hafnarfjordur.is/thjonusta/velferd/felagsleg-urraedi/husnaedisadstod/#
• Mosfellsbær: https://mos.is/stjornsysla/baejarstjorn-rad-og-nefndir/reglur-og-samthykktir/serstakur-husnaedisstudningur

 Sosialhjelp med bolig

En sosialarbeider kan hjelpe deg med å søke om økonomisk hjelp med utgifter til leie og møblering av et sted å bo. Husk at alle søknader vurderes ut fra dine omstendigheter, og du må oppfylle alle vilkårene som kommunen setter for å kvalifisere til hjelp.

• Lån som gis slik at du kan betale depositum på leid bolig tilsvarer vanligvis 2–3 måneders husleie.
• Møbelstipend: Dette er for å hjelpe deg med å kjøpe nødvendige møbler (senger, bord, stoler) og utstyr (kjøleskap, komfyr, vaskemaskin, brødrister, vannkoker osv.). Beløpene er:
  1. Opptil ISK 100 000 (maksimum) for vanlige møbler.
  2. Opptil ISK 100 000 (maksimum) for nødvendig utstyr (elektriske apparater).
  3. 50 000 ISK i tillegg for hvert barn.

• Spesielle boligstøttetilskudd: Månedlige utbetalinger i tillegg til bostøtte. Denne spesielle støtten varierer fra kommune til kommune.

Depositum på leide leiligheter

• Det er vanlig at leietaker må betale et depositum (kausjonist) tilsvarende 2 eller 3 måneders husleie som garanti ved starten av leieperioden. Du kan be om bistand fra sosialtjenesten til å dekke depositumet.
• Noen ganger er det mulig at kommunene garanterer betaling av et depositum for at leietakeren skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til en leieavtale ( opptil 600 000 ISK ). Leietakeren må fremlegge leiekontrakten for sosialtjenesten og søke der.
• Depositumet vil bli tilbakebetalt til leietakers bankkonto ved utløpet av leieperioden.
• Når du flytter ut, er det viktig å levere tilbake leiligheten i god stand, slik den var da du flyttet inn .
• Ordinært vedlikehold (små reparasjoner) er ditt ansvar; hvis det oppstår problemer (for eksempel en lekkasje i taket) må du informere utleier (eier) umiddelbart.
• Du, leietakeren, vil være ansvarlig for eventuelle skader du forårsaker på eiendommen, og må betale kostnadene. Hvis du vil fikse noe på en vegg, gulv eller tak, bore hull eller male, må du først spørre utleier om tillatelse.
• Når du flytter inn i leiligheten for første gang, er det lurt å ta bilder av alt uvanlig du legger merke til, og sende kopier til utleier på e-post for å vise tilstanden til leiligheten da den ble overlevert til deg. Du kan da ikke holdes ansvarlig for eventuelle skader som allerede var der før du flyttet inn.

Vanlige skader på leide lokaler (leiligheter, leiligheter)

Husk disse reglene for å unngå skade på lokalene:

• Fuktighet er ofte et problem på Island. Varmt vann er billig, så folk bruker det mye: i dusjen, i badekaret, ved oppvask og ved klærvask. Sørg for å redusere fuktigheten innendørs (vann i luften) ved å åpne vinduer og lufte ut alle rom i 10–15 minutter et par ganger hver dag, og tørk opp eventuelt vann som samler seg på vinduskarmene.
• Hell aldri vann direkte på gulvet når du rengjør: bruk en klut og klem ut ekstra vann før du tørker av gulvet.
• Det er vanlig skikk på Island å ikke bruke sko innendørs. Hvis du går inn i hjemmet med skoene på, blir fuktighet og smuss tatt med seg inn, noe som skader gulvet.
• Bruk alltid et skjærefjøl (laget av tre eller plast) til å skjære og hakke mat. Skjær aldri direkte på bord og arbeidsbenker.

Fellesarealer ( sameignir – deler av bygningen du deler med andre)

• I de fleste boliger med flere eiere (blokker av leiligheter, leilighetskomplekser) finnes det et beboersamlag ( húsfélag ). Húsfélagið holder møter for å diskutere problemer, bli enige om regler for bygningen og bestemme hvor mye folk skal betale hver måned til et fellesfond ( hússjóður ).
• Noen ganger betaler húsfélagið et rengjøringsfirma for å rengjøre de delene av bygningen som alle bruker, men ingen eier (inngangsparti, trapper, vaskerom, ganger osv.); noen ganger deler eierne eller beboerne dette arbeidet og bytter på å gjøre rengjøringen.
• Sykler, barnevogner, barnevogner og noen ganger snøscootere kan oppbevares i hjólageymsla (sykkelbod). Du bør ikke oppbevare andre ting i disse fellesområdene; hver leilighet har vanligvis sin egen bod ( geymsla ) for oppbevaring av tingene dine.
• Du må finne ut systemet for bruk av vaskerommet (vaskerommet), vaske- og tørkemaskinene og tørkesnorene.
• Hold søppelkassen ren og ryddig, og sørg for å sortere gjenstander til resirkulering ( endurvinnsla ) og legge dem i riktige beholdere (for papir og plast, flasker osv.). Det er skilt på toppen som viser hva hver beholder er til. Ikke kast plast og papir i vanlig søppel. Batterier, farlige stoffer ( syrer , olje, maling osv.) og søppel som ikke skal i vanlige søppelkasser, må leveres til lokale innsamlingscontainere eller resirkuleringsselskaper (Endurvinnsla, Sorpa).
• Det skal være fred og ro om natten, mellom kl. 22.00 og 07.00: ikke ha høy musikk eller lag støy som forstyrrer andre.

Arbeid og jobber på Island

Sysselsettingsraten (andelen personer som jobber) på Island er svært høy. I de fleste familier må vanligvis begge voksne jobbe for å kunne drive hjemmet. Når begge jobber utenfor hjemmet, må de også hjelpe hverandre med husarbeidet og oppdra barna sine.

Det er viktig å ha en jobb, ikke bare fordi du tjener penger. Det holder deg også aktiv, involverer deg i samfunnet, hjelper deg med å få venner og spille din rolle i lokalsamfunnet; det resulterer i en rikere livserfaring.

Beskyttelse og arbeidstillatelse

Hvis du er under beskyttelse på Island, kan du bo og arbeide i landet. Du trenger ikke å søke om spesiell arbeidstillatelse, og du kan arbeide for enhver arbeidsgiver.

Arbeidsdirektoratet ( Vinnumálastofnun; VMST )

Det er et spesielt team av ansatte ved direktoratet som gir råd og hjelper flyktninger med:

• Leter etter arbeid
• Råd om muligheter for studier (læring) og arbeid
• Lære islandsk og lære om det islandske samfunnet
• Andre måter å holde seg aktiv på
• Arbeid med støtte

VMST er åpent mandag–torsdag fra 09–15, fredag fra 09–12. Du kan ringe og bestille time hos en rådgiver, eller du kan be sosialarbeideren din om å bestille time på vegne av deg. VMST har avdelinger over hele Island. Se her for å finne den nærmeste deg:

https://island.is/en/o/directorate-of-labour/service-offices

Jobbsenter ved Arbeidsdirektoratet ( Vinnumálastofnun; VMST )

Atvinnutorg er et servicesenter i Arbeidsdirektoratet:

• Åpningstider: Fra man–tors kl. 13 til 15.
• Tilgang til konsulenter.
• Tilgang til datamaskiner.
• Du trenger ikke å bestille time.

Arbeidsformidling:

Det finnes også en liste over bemanningsbyråer på VMSTs nettsider: https://www.vinnumalastofnun.is/storf – i – bodi/adrar – vinnumidlanir

Du finner også utlyste stillinger her:

www.storf.is

www.alfred.is

www.job.visir.is

www.mbli.is/atvinna

www.reykjavik.is/laus-storf

Vísir — www.visir.is/atvinna 

https://www.stjornarradid.is/efst-a-baugi/laus-storf-a-starfatorgi/

Hagvangur — www.hagvangur.is  

HH Ráðgjöf — www.hhr.is  

Ráðum — www.radum.is 

Intellecta — www.intellecta.is 

Evaluering og anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner

ENIC/NARIC Island tilbyr hjelp med godkjenning av kvalifikasjoner (eksamener, grader, vitnemål) fra utenfor Island, men utsteder ikke driftslisenser. http://www.enicnaric.is

• IDAN utdanningssenter (IÐAN fræðslusetur) evaluerer utenlandske yrkeskvalifikasjoner (unntatt elektrofag): https://idan.is
• Rafmennt håndterer evaluering og godkjenning av elektrofagkvalifikasjoner: https://www.rafmennt.is
• Folkehelsedirektoratet ( Embætti landlæknis ), Utdanningsdirektoratet ( Menntamálatofnun ) og departementet for industri og innovasjon ( Atvinnuvega- og nýsköpunarráðuneytið ) gir driftskonsesjoner for yrker og bransjer under deres myndighet.

En rådgiver hos VMST kan forklare deg hvor og hvordan du kan få kvalifikasjonene eller driftslisensene dine evaluert og anerkjent på Island.

Skatter

Islands velferdssystem er finansiert av skattene vi alle betaler. Staten bruker pengene som betales i skatt til å dekke kostnadene for offentlige tjenester, skolesystemet, helsevesenet, bygging og vedlikehold av veier, utbetaling av trygdeytelser osv.

Inntektsskatt ( tekjuskattur ) trekkes fra all lønn og går til staten; kommuneskatt ( útsvar ) er en skatt på lønn som betales til kommunen der du bor.

Skatt og personlig skattefradrag

Du må betale skatt av all inntekt og all annen økonomisk støtte du mottar.

• Alle får et personlig skattefradrag ( persónuafsláttur ). Dette var 68 691 ISK per måned i 2025. Dette betyr at hvis skatten din beregnes som 100 000 ISK per måned, betaler du bare 31 309 ISK. Par kan dele sine personlige skattefradrag.
• Du er ansvarlig for hvordan ditt personlige skattefradrag brukes.
• Personlige skattefradrag kan ikke overføres fra ett år til det neste.
• Din personlige skattefradrag trer i kraft fra datoen bostedsadressen din (juridisk adresse; lögheimili ) er registrert i folkeregisteret. Hvis du for eksempel tjener penger fra januar, men bostedsadressen din er registrert i mars, må du forsikre deg om at arbeidsgiveren din ikke tror du har en personlig skattefradrag i januar og februar. Hvis dette skjer, vil du ende opp med å skylde penger til skattemyndighetene. Du må være spesielt forsiktig med hvordan din personlige skattefradrag brukes hvis du jobber i to eller flere jobber, hvis du mottar betaling fra foreldrepermisjonsfondet ( fæðingarorlofssjóður ) eller fra Arbeidsdirektoratet eller økonomisk støtte fra kommunen din.

Hvis du ved en feiltakelse får mer enn 100 % personlig skattefradrag (for eksempel hvis du jobber for mer enn én arbeidsgiver eller mottar trygdeytelser fra mer enn én institusjon), må du betale tilbake pengene til skattemyndighetene. Du må informere arbeidsgiverne dine eller andre betalingskilder om hvordan ditt personlige skattefradrag brukes, og sørge for at riktig andel brukes.

Selvangivelser (skattaskýrslur, skattframtal)

• Skattemeldingen din ( skattframtal ) er et dokument som viser alle inntektene dine (lønn, lønn), samt hva du eier (eiendelene dine) og hvor mye du skyldte (gjeld; skuldir ) i løpet av det foregående året. Skattemyndighetene må ha riktig informasjon slik at de kan beregne hvilken skatt du skal betale eller hvilke ytelser du skal motta.
• Du må sende inn skattemeldingen din på nett på http://skattur.is i begynnelsen av mars hvert år.
• Du logger deg inn på skattenettstedet med en kode fra RSK (skatteetaten) eller ved hjelp av elektronisk ID.
• Skatteetaten i Island (RSK) utarbeider din nettbaserte skattemelding, men du må sjekke den før den blir godkjent.
• Du kan komme personlig til skattekontoret i Reykjavík og Akureyri for å få hjelp med selvangivelsen, eller få hjelp per telefon på 442-1000.
• RSK tilbyr ikke tolker. (Hvis du ikke snakker islandsk eller engelsk, må du ha din egen tolk).
• Instruksjoner på engelsk om hvordan du sender inn skattemeldingen din:

https://www.rsk.is/media/baeklingar/rsk_0812_2020.en.pdf

Fagforeninger

• Fagforeningenes hovedrolle er å inngå avtaler med arbeidsgivere om lønn og andre vilkår (ferie, arbeidstid, sykefravær) som fagforeningsmedlemmer skal motta, og å forsvare deres interesser på arbeidsmarkedet.
• Alle som betaler kontingent (penger hver måned) til en fagforening opptjener rettigheter i fagforeningen og kan opparbeide seg mer omfattende rettigheter etter hvert som tiden går, selv over kort tid på jobb.
• Du finner fagforeningen din på den månedlige lønnsslippen din, eller du kan spørre arbeidsgiveren din – dette er din rett.

Hvordan fagforeningen din kan hjelpe deg

• Med informasjon om dine rettigheter og plikter på arbeidsmarkedet.
• Ved å hjelpe deg med å beregne lønnen din.
• Hjelpe deg hvis du er i tvil om dine rettigheter som kan ha blitt krenket.
• Ulike typer tilskudd (økonomisk hjelp) og andre tjenester.
• Tilgang til yrkesrettet rehabilitering hvis du blir syk eller har en arbeidsulykke.
• Noen fagforeninger dekker deler av kostnaden hvis du må reise mellom forskjellige deler av landet for en operasjon eller medisinsk undersøkelse foreskrevet av en lege, men bare hvis du først har søkt om støtte fra Trygdeetaten ( Tryggingarstofnun ) og søknaden din har blitt avslått.

Økonomisk hjelp (tilskudd) fra fagforeninger

• Stipend slik at du kan delta på workshops og studere i tilknytning til jobben din.
• Tilskudd som hjelper deg med å forbedre og ta vare på helsen din, f.eks. til å betale for krefttesting, massasje, fysioterapi, treningstimer, briller eller kontaktlinser, høreapparater, konsultasjoner med psykolog/psykiater osv.
• Dagpenger (økonomisk støtte for hver dag hvis du blir syk; sjukradagpeningar ).
• Tilskudd for å dekke utgifter fordi partneren eller barnet ditt er syk.
• Feriestipend eller betaling av kostnader til leie av sommerhus ( orlofshús ) eller leiligheter tilgjengelig for korttidsleie ( orlofsíbúðir ).

Å bli betalt under bordet (svört vinna)

Når arbeidere får betalt for arbeidet sitt kontant, og det ikke finnes faktura ( regningur ), kvittering ( kvittun ) og avskjedseddel ( launaseðill ), kalles dette « svart vinna, að vinna svart ». Det er imot loven, og det svekker helsevesenet, sosialvelferden og utdanningssystemet. Hvis du tar imot betaling «under bordet», vil du heller ikke opptjene rettigheter på samme måte som andre arbeidere.

• Du får ingen lønn når du er på ferie (årlig ferie)
• Du får ikke lønn hvis du er syk eller ikke kan jobbe etter en ulykke
• Du er ikke forsikret hvis du har en ulykke mens du er på jobb
• Du vil ikke ha rett til dagpenger (lønn hvis du mister jobben) eller foreldrepermisjon (fravær fra jobb etter fødselen av et barn).

Skattesvindel (skatteunndragelse, skattejuks)

• Hvis du med vilje unngår å betale skatt, må du betale en bot på minst det dobbelte av beløpet du skulle ha betalt. Boten kan være opptil ti ganger beløpet.
• For storstilt skattesvindel kan du risikere fengsel i opptil seks år.

Barn og deres rettigheter

Personer under 18 år regnes som barn. De er juridisk mindreårige (de er ikke i stand til å påta seg ansvar i henhold til loven), og foreldrene deres er deres verger. Foreldre har plikt til å ta vare på barna sine, ta vare på dem og behandle dem med respekt. Når foreldre tar viktige avgjørelser for barna sine, bør de lytte til deres synspunkter og respektere dem, i samsvar med barnas alder og modenhet. Jo eldre barnet er, desto mer bør meningene deres telle.

• Barn har rett til å tilbringe tid med begge foreldrene sine, selv om foreldrene ikke bor sammen.
• Foreldre har en plikt til å beskytte barna sine mot respektløs behandling, psykisk mishandling og fysisk vold. Foreldre har ikke lov til å oppføre seg voldelig mot barna sine.
• På Island er all fysisk avstraffelse av barn forbudt ved lov – inkludert av foreldre og omsorgspersoner. Hvis du kommer fra et land der fysisk avstraffelse anses som akseptabelt, må du være oppmerksom på at det ikke er tillatt på Island og kan føre til etterforskning fra barnevernmyndighetene. Det er viktig å bruke foreldremetoder som er trygge, respektfulle og i samsvar med islandsk lov. Hvis du trenger mer informasjon eller støtte, kan du kontakte sosialtjenesten i kommunen din.
• Foreldre har plikt til å sørge for barna sine med bolig, klær, mat, skoleutstyr og andre nødvendige ting.
• I følge islandsk lov er kjønnslemlestelse av kvinner strengt forbudt, uavhengig av om det utføres på Island eller i utlandet. Strafferammen kan være opptil 16 års fengsel. Både forsøk på forbrytelse og deltakelse i en slik handling er straffbart. Loven gjelder for alle islandske statsborgere, samt de som er bosatt på Island på tidspunktet for forbrytelsen.
• Barn kan ikke gifte seg på Island. Vigselsattester som viser at en eller begge personene i et ekteskap var under 18 år på tidspunktet for ekteskapet, godtas ikke som gyldige på Island.
• Her finner du informasjon om ulike typer vold, samt veiledning for foreldre med barn som opplever eller viser voldelig atferd.

Råd til foreldre for å forebygge vold under ungdom

Vold mot barn | Lovregler

For mer informasjon om barns rettigheter på Island, se:

• https://www.barn.is/born-og-unglingar/rettindi-barna-og-unglinga/
• https://www.island.is/born

Førskole

• Førskolen er det første trinnet i skolesystemet på Island og er for barn i alderen 6 år og yngre. Førskoler følger et spesielt program (nasjonal læreplanveiledning).
• Førskole er ikke obligatorisk på Island, men omtrent 96 % av barn i alderen 3–5 år går i førskole.
• Førskolepersonalet er fagfolk som er opplært til å undervise, utdanne og ta vare på barn. Det legges mye arbeid i å få dem til å føle seg bra og utvikle talentene sine maksimalt, i henhold til hver enkelts behov.
• Barn i førskolen lærer ved å leke og lage ting. Disse aktivitetene legger grunnlaget for utdanningen deres på neste skoletrinn. Barn som har gått i førskolen er bedre forberedt på læring på ungdomsskolen (obligatorisk). Dette gjelder spesielt for barn som ikke vokser opp med å snakke islandsk hjemme: de lærer det i førskolen.
• Førskoleaktiviteter gir barn med et annet morsmål (førstespråk) en god forståelse av islandsk. Samtidig oppfordres foreldrene til å støtte barnets førstespråksferdigheter og læring på ulike måter.
• Førskoler prøver, så langt de kan, å sørge for at viktig informasjon presenteres på andre språk for barna og foreldrene deres.
• Foreldre må registrere barna sine for førskoleplass. Dette gjøres på kommunenes nettbaserte (data)systemer (for eksempel Reykjavík, Kópavogur). For å gjøre dette må du ha en elektronisk ID.
• Kommunene subsidierer (betaler en stor del av kostnadene for) barnehager, men barnehager er ikke helt gratis. Kostnaden for hver måned varierer litt fra sted til sted. Foreldre som er enslige, studerer eller har mer enn ett barn i barnehagen, betaler en mindre avgift.
• Barn i førskolen leker ute de fleste dager, så det er viktig at de har passende klær i henhold til været (kald vind, snø, regn eller sol). http://morsmal.no/no/foreldre-norsk/2382-kle-barna-riktig-i-vinterkulda
• Foreldre blir hos barna sine i barnehagen de første dagene for å hjelpe dem med å venne seg til det. Der får foreldrene all den viktigste informasjonen.
• For mer informasjon om førskoler på flere språk, se Reykjavík bys nettside: https://mml.reykjavik.is/2019/08/30/baeklingar-fyrir-foreldra-leikskolabarna-brouchures-for-parents/

Ungdomsskole ( grunnskóli; obligatorisk skole, opp til 16 år)

• Ifølge loven må alle barn på Island i alderen 6–16 år gå på skole.
• Alle skoler jobber i henhold til den nasjonale læreplanen for grunnskoler, som er fastsatt av Althinget (parlamentet). Alle barn har lik rett til å gå på skolen, og personalet prøver å få dem til å føle seg bra på skolen og gjøre fremskritt med skolearbeidet sitt.
• Ungdomsskolen på Island er gratis.
• Skolemåltider er gratis.
• Alle ungdomsskoler følger et spesielt program for å hjelpe barn med å tilpasse seg (passe inn) på skolen hvis de ikke snakker islandsk hjemme.
• Barn som ikke har islandsk som morsmål har rett til å bli undervist i islandsk som andrespråk. Foreldrene deres oppfordres også til å hjelpe dem med å lære sine egne morsmål på ulike måter.
• Ungdomsskolene prøver, så langt de kan, å sørge for at informasjon som er viktig for kontakten mellom lærere og foreldre blir oversatt.
• Foreldre må melde barna sine på ungdomsskolen og SFO-aktiviteter. Dette gjøres på kommunenes nettbaserte (data)systemer (for eksempel Reykjavík, Kópavogur). For å gjøre dette må du ha en elektronisk ID.
• De fleste barna går på den lokale ungdomsskolen i sitt område. De er gruppert i klasser etter alder, ikke etter evner.
• Foreldre har plikt til å gi beskjed til skolen dersom et barn er sykt eller må være borte fra skolen av andre grunner. Dere må skriftlig be rektor om tillatelse til at barnet deres ikke kan møte på skolen uansett grunn.
• https://mml.reykjavik.is/bruarsmidi/

Ungdomsskole, SFO-fasiliteter og sosiale sentre

• Idrett og svømming er obligatorisk for alle barn på islandske ungdomsskoler. Normalt er gutter og jenter sammen i disse timene.
• Elever (barn) på islandske ungdomsskoler går ut to ganger om dagen for korte pauser, så det er viktig at de har klær som passer til været.
• Det er viktig at barn tar med seg sunn snacks til skolen. Søtsaker er ikke tillatt på ungdomstrinnet. De bør ta med vann å drikke (ikke fruktjuice). På de fleste skoler kan barn spise varme måltider i lunsjpausen. Foreldre må betale et lite gebyr for disse måltidene.
• I mange kommuner kan elever få hjelp med leksene sine, enten på skolen eller på det lokale biblioteket.
• De fleste skolene har SFO-fasiliteter ( frístundaheimili ) som tilbyr organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6–9 år etter skoletid. Du må betale en liten avgift for dette. Barna får muligheten til å snakke med hverandre, få venner og lære islandsk ved å leke sammen med andre.
• I de fleste områder, enten på skolene eller i nærheten av dem, finnes det sosiale sentre ( félagsmiðstöðvar ) som tilbyr sosiale aktiviteter for barn i alderen 10–16 år. Disse er utformet for å involvere dem i positiv sosial interaksjon. Noen sentre er åpne sent på ettermiddagen og kvelden; andre i skolefriminuttene eller lunsjpausen på skolen.

Skoler på Island – tradisjoner og skikker

Ungdomsskoler har skoleråd, elevråd og foreldreforeninger for å ivareta elevenes interesser.

• Noen spesielle arrangementer finner sted i løpet av året: fester og turer som arrangeres av skolen, elevrådet, klasserepresentantene eller foreldreforeningen. Disse arrangementene annonseres spesielt.
• Det er viktig at du og skolen kommuniserer og samarbeider. Dere vil møte lærerne to ganger i året for å snakke om barna deres og hvordan de gjør det på skolen. Du kan gjerne kontakte skolen oftere hvis du ønsker det.
• Det er viktig at dere (foreldrene) kommer på klassefester med barna deres for å gi dem oppmerksomhet og støtte, se barnet deres i skolemiljøet, se hva som skjer på skolen og møte barnas klassekamerater og deres foreldre.
• Det er vanlig at foreldre til barn som leker sammen også har mye kontakt med hverandre.
• Bursdagsfester er viktige sosiale begivenheter for barn på Island. Barn som har bursdag tett sammen deler ofte festen for å kunne invitere flere gjester. Noen ganger inviterer de bare jenter, eller bare gutter, eller hele klassen, og det er viktig å ikke utelate noen. Foreldre avtaler ofte hvor mye gaver skal koste.
• Barn på ungdomsskolen bruker vanligvis ikke skoleuniformer.

Sport, kunst og fritidsaktiviteter

Det anses som viktig at barn deltar i fritidsaktiviteter (utenom skoletid): sport, kunst og spill. Disse aktivitetene spiller en verdifull rolle i forebyggende tiltak. Du oppfordres til å støtte og hjelpe barna dine til å delta aktivt sammen med andre barn i disse organiserte aktivitetene. Det er viktig å finne ut om aktivitetene som tilbys i ditt område. Hvis du finner den rette aktiviteten for barna dine, vil dette hjelpe dem med å få venner og gi dem en sjanse til å venne seg til å snakke islandsk. De fleste kommuner gir tilskudd (pengeutbetalinger) for å gjøre det mulig for barn å delta i fritidsaktiviteter.

• Hovedmålet med tilskuddene er å gjøre det mulig for alle barn og unge (i alderen 6–18 år) å delta i positive fritidsaktiviteter, uansett hva slags hjem de kommer fra og om foreldrene deres er rike eller fattige.
• Tilskuddene er ikke de samme i alle kommuner (byer), men er på 35 000–50 000 ISK per år per barn.
• Tilskudd utbetales elektronisk (på nett), direkte til den involverte idretts- eller fritidsklubben.
• I de fleste kommuner må du registrere deg i det lokale nettsystemet (f.eks. Rafræn Reykjavík , Mitt Reykjanes eller Mínar sider i Hafnarfjörður) for å kunne registrere barna dine til skole, førskole, fritidsaktiviteter osv. Til dette trenger du en elektronisk ID ( rafræn skilriki ).

Videregående skole ( framhaldsskóli )

• Videregående skole forbereder elevene på å gå ut i arbeid eller fortsette med videre studier.
• Videregående skole er ikke obligatorisk , men de som har fullført ungdomsskolen og bestått ungdomsskoleprøven eller tilsvarende, eller har fylt 16 år, kan begynne på videregående skole.
• For mer informasjon, se: https://www.island.is/framhaldsskolar

Regler for barn utendørs

Loven på Island sier hvor lenge barn i alderen 0–16 år kan være ute om kvelden uten tilsyn av voksne. Disse reglene er ment å sikre at barn vokser opp i et trygt og sunt miljø med tilstrekkelig søvn.

Utendørstider for barn i skoleperioden (fra 1. september til 1. mai)

Barn på 12 år eller yngre kan ikke være utenfor hjemmet sitt etter klokken 20.00.

Barn i alderen 13 til 16 år kan ikke være utenfor hjemmet sitt etter klokken 22.00. Om sommeren (fra 1. mai til 1. september)

Barn på 12 år eller yngre kan ikke være utenfor hjemmet sitt etter klokken 22.00.

Barn i alderen 13 til 16 år kan ikke være utenfor hjemmet sitt etter klokken 24.00.

www.samanhopurinn.is

Foreldre og omsorgspersoner har absolutt rett til å redusere disse utetidene. Disse reglene er i samsvar med islandsk barnevernlovgivning og forbyr barn å være på offentlige steder etter de angitte tidene uten tilsyn av voksne. Disse reglene kan unntas dersom barn i alderen 13 til 16 år er på vei hjem fra en offisiell skole-, idretts- eller ungdomssenteraktivitet. Barnets fødselsår gjelder, ikke fødselsdagen.

velstandsloven (Farsæld barna)

På Island er det innført en ny lov for å støtte barns velvære. Den kalles loven om integrerte tjenester til fordel for barns velvære – også kjent som velstandsloven.

Denne loven sikrer at barn og familier ikke går seg vill mellom ulike systemer eller må navigere i tjenester på egenhånd. Alle barn har rett til å motta den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Det kan noen ganger være vanskelig å finne riktig støtte, og denne loven har som mål å gjøre det enklere ved å sikre at de riktige tjenestene leveres til rett tid av de riktige fagpersonene. Barn og foreldre kan be om integrerte tjenester på alle skoletrinn, gjennom sosialtjenester eller på helseklinikker.

Du kan lære mer om velstandsloven her: https://www.farsaeldbarna.is/en/home .

Støtte til barn fra kommunale sosialtjenester

• Pedagogiske rådgivere, psykologer og logopeder ved Skoletjenesten tilbyr råd og støtte til foreldre til barn i førskole- og grunnskole.
• Foreldre og barn kan få veiledning og hjelp til å håndtere vanskelige situasjoner, som økonomiske vanskeligheter, foreldreutfordringer eller sosial isolasjon, hos sine lokale sosialtjenester.
• Du kan søke sosialtjenesten om økonomisk støtte for å dekke kostnader som førskoleavgifter, SFO-programmer, sommerleirer eller idretts- og fritidsaktiviteter.
  Vær oppmerksom på at størrelsen på tilgjengelig støtte kan variere avhengig av kommunen din.
• NB Hver søknad vurderes individuelt, og hver kommune har sine egne regler for tildeling av økonomisk støtte.

Barneverntjenester på Island

• Kommunene på Island er ansvarlige for barnevern og må følge nasjonale lover om barnevern.
• Barneverntjenester er tilgjengelige i alle kommuner. Deres rolle er å støtte barn og foreldre som står overfor alvorlige utfordringer, og å sikre barnets trygghet og velvære.
• Barnevernsansatte er spesialutdannede fagfolk, ofte med bakgrunn fra sosialt arbeid, psykologi eller utdanning.
• Om nødvendig kan de få ytterligere støtte og veiledning fra Barne- og familiekontoret (Barna- og fjölskyldustofa), spesielt i komplekse saker.

I noen situasjoner har lokale distriktsråd myndighet til å ta formelle avgjørelser i barnevernssaker.

Rapporteringsplikt

Alle har en juridisk plikt til å kontakte barnevernet dersom de mistenker at et barn:

• lever under uakseptable forhold,
• blir utsatt for vold eller nedverdigende behandling, eller
• er i alvorlig fare for å skade sin helse eller utvikling.

Denne plikten gjelder også dersom det er grunn til å tro at et ufødt barns helse, liv eller utvikling kan være alvorlig i fare på grunn av de vordende foreldrenes livsstil, atferd eller omstendigheter – eller av andre grunner som kan angå barneverntjenestene.

Barneverntjenestene på Island fokuserer primært på støtte og samarbeid med familier. Dette betyr for eksempel at et barn ikke blir fjernet fra foreldrene sine med mindre alle andre tiltak for å styrke familien og forbedre foreldrerollen har vist seg å være mislykkede.

I følge FNs barnekonvensjon skal ikke et barn skilles fra foreldrene sine med mindre det er nødvendig for barnets velferd og i barnets beste interesse.

Barnetrygd

• Barnetrygd er et godtgjørelse (pengeutbetaling) fra skattemyndighetene til foreldre (eller enslige/skilte foreldre) for barna som er registrert boende hos dem.
• Barnetrygd er inntektsrelatert. Dette betyr at hvis du har lav lønn, vil du motta høyere stønadsutbetalinger; hvis du tjener mer penger, vil stønadsbeløpet være mindre.
• Barnetrygd utbetales fire ganger i året, vennligst sjekk lenken

Barnetrygd | Skatturinn – skattar og gjöld

• Etter at et barn er født eller flytter til sitt lovlige hjem (lögheimili) på Island, kan det gå en viss tid før foreldrene får barnetrygd. Du kan sjekke med sosialkontoret i hjemlandet ditt.
• Flyktninger kan søke om ekstra utbetalinger fra sosialtjenesten for å dekke hele beløpet. Du må huske at alle søknader vurderes separat, og hver kommune har sine egne regler som må følges når det utbetales stønad.

Trygdeetaten (TR) – Økonomisk støtte til barn

Barnebidrag (meðlag) er en månedlig betaling som den ene forelderen gjør til den andre når de ikke bor sammen (f.eks. etter separasjon eller skilsmisse). Barnet er registrert boende hos den ene forelderen, og den andre forelderen betaler. Disse betalingene tilhører barnet og skal brukes til omsorgen for barnet.
Du kan be om at Trygdeetaten (Tryggingastofnun ríkisins, TR) innkrever og overfører utbetalingene til deg. Når du søker om barnebidrag, må du sende inn barnets fødselsattest.

Barnepensjon (barnalífeyrir) er en månedlig utbetaling fra TR dersom en av barnets foreldre er død eller mottar alderspensjon, uføretrygd eller rehabiliteringspensjon. En attest eller rapport fra FNs flyktningbyrå (UNHCR) eller Immigrasjonsbyrået må fremlegges for å bekrefte foreldrenes situasjon.

Mors- eller farspenger er en månedlig utbetaling fra TR til enslige forsørgere med to eller flere barn som bor lovlig hos dem.

Søknader om barnetrygd er nå tilgjengelige på Island.is

Du kan nå søke om barnetrygd direkte gjennom Island.is for ulike barnetrygder, som for eksempel:

• Barnepensjon

https://island.is/en/søknad-om-barnepensjon

• Dødsfallserstatning ved tap av ektefelle

https://island.is/en/fordel-etter-partnerens-død

• Utdanningsstipend

https://island.is/en/foreldre-bidrag-til-utdanning-eller-yrkesopplæring

• Barnebidrag

https://island.is/en/barnebidrag/forespørsel-om-kjennelse-om-barnebidrag

• Barnepass for kronisk syke eller funksjonshemmede barn

https://island.is/en/omsorgsgodtgjørelse

• Foreldrepenger for barn med kroniske eller flere funksjonshemminger

https://island.is/no/foreldrepenger-med-barn-med-kronisk-eller-alvorlig-sykdom

• Boligtillegg for de som mottar pensjon eller stønad og bor alene

https://island.is/heimilisuppbot

Nyttig informasjon

Barneombudet (Umboðsmaður barna) jobber for å sikre at barns rettigheter og interesser blir respektert. Alle kan henvende seg til Barneombudet, og spørsmål fra barn selv prioriteres alltid.

Tlf.: 522-8999

Barnas telefonlinje – gratis: 800-5999

E-post: ub@barn.is

Ráðgjafa og greiningastöð (Konsultasjons- og analysesenteret) Rådgivnings- og diagnosesenterets rolle er å sørge for at barn med alvorlige utviklingshemminger som kan føre til funksjonshemming senere i livet, får diagnose, rådgivning og andre ressurser som forbedrer livskvaliteten deres.

Tlf: 510-8400

E-post: rgr@rgr.is

Landssamtökin Þroskahjálp Throskahjalp fokuserer på å være proaktiv i konsultasjon, påvirkningsarbeid og overvåking av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser.

Tlf: 588-9390

E-post: throskahjalp@throskahjalp.is

Barna og fjölskyldustofa (Barne- og familieetaten) håndterer barnevernssaker over hele landet. Dens rolle er å tilby og støtte tjenester basert på den beste kunnskapen og praksisen til enhver tid. Barnahus barnesenter er en del av etaten, og deres rolle er å håndtere saker om barn som mistenkes for seksuelle overgrep eller misbruk. Barnevernet er ansvarlig for å håndtere slike saker, og kan også søke og be om tjenester fra Barnahús ved mistanke om andre former for vold mot barn. Barnahús barnesenter tilbyr også opplæring om seksuelle overgrep, blant annet for aktører som jobber med barn.

Tlf: 530-2600

E-post: bofs@bofs.is

Við og barna okkar – Våre barn og oss – Informasjon for familier på Island (på islandsk og engelsk).

Sjúkratryggingar Íslands (SÍ; islandske helsetrygd)

• Som flyktning har du samme rett til helsetjenester og forsikring fra SÍ som lokale borgere på Island.
• Hvis du nettopp har fått innvilget internasjonal beskyttelse, eller oppholdstillatelse på Island av humanitære grunner, trenger du ikke å oppfylle vilkåret om å bo her i 6 måneder før du kvalifiserer for helseforsikring. (Med andre ord, du er dekket av helseforsikring umiddelbart.)
• SÍ betaler deler av kostnadene for medisinsk behandling og for reseptbelagte medisiner som oppfyller visse krav.
• UTL sender informasjon til SÍ slik at du blir registrert i helseforsikringssystemet.
• Hvis du bor utenfor storbyområdet, kan du søke om stipend (penger) for å dekke deler av reise- eller overnattingskostnadene (et sted å bo) for to reiser hvert år for medisinsk behandling, eller mer hvis du må foreta gjentatte reiser. Du må søke på forhånd (før reisen) om disse stipendene, unntatt i nødstilfeller. For mer informasjon, se:

https://island.is/greidsluthatttaka-ferdakostnadur-innanlands

https://island.is/gistinattathjonusta-sjukrahotel

Réttindagátt Sjúkratrygginga Íslands (SÍs 'rettighetsvindu')

Réttindagátt er en informasjonsportal på nett, en slags «mine sider» som viser deg forsikringen du har krav på (eller har krav på). Der kan du registrere deg hos en lege og tannlege og sende inn alle dokumentene du trenger på en trygg og sikker måte. Du finner følgende:

• Informasjon om egenandelssystemet til SÍ, som sikrer at enkeltpersoner ikke betaler mer enn et visst maksimumsbeløp hver måned for helsetjenester. Du kan se betalingsstatusen din under Helse på Réttindagátt «mine sider».
• Om du har rett til at SÍ betaler mer av kostnadene for medisinsk behandling, medisiner og andre helsetjenester.
• Ytterligere informasjon om Réttindagátt SÍ: https://rg.sjukra.is/Account/Login.aspx

Helsetjenestene

Islands helsetjenester er delt inn i flere deler og nivåer.

• Lokale helsesentre (heilsugæslustöðvar, heilsugæslan). Disse tilbyr generelle medisinske tjenester (legetjenester), sykepleie (inkludert hjemmesykepleie) og annen helsehjelp. De tar seg av mindre ulykker og plutselige sykdommer, fødselsomsorg og spedbarns- og barneomsorg (vaksinasjoner). De er den viktigste delen av helsetjenestene i tillegg til sykehusene.
• Sykehus (spítalar, sjúkrahús) tilbyr tjenester for personer som trenger mer spesialisert behandling og blir tatt vare på av sykepleiere og leger, enten ved innlagte senger eller ved poliklinikker. Sykehus har også akuttmottak som behandler personer med skader eller akutte tilfeller, og barneavdelinger.
• Spesialisttjenester (sérfræðisþjónustu). Disse tilbys hovedsakelig i privat praksis, enten av individuelle spesialister eller team som jobber sammen.

I henhold til pasientrettighetsloven har du rett til å ha en tolk (noen som snakker språket ditt) hvis du ikke forstår islandsk, for å forklare deg informasjon om helsen din og medisinsk behandling du skal få osv. Du må be om tolk når du bestiller time hos en lege på et helsesenter eller sykehus.

Heilsugæsla (lokale helsestasjoner)

• Du kan registrere deg på et hvilket som helst helsesenter. Enten gå til helsesenteret (heilsugæslustöð) i ditt område med ID-dokumentet ditt, eller registrer deg på nett på https://island.is/skraning-og-breyting-a-heilsugaeslu
• Helsesenteret (heilsugæslan) er det første stedet du bør gå til for medisinske tjenester. Du kan ringe for å få råd fra en sykepleier. For å snakke med en lege må du først avtale time. Hvis du trenger tolk (noen som snakker språket ditt), må du si fra om dette når du bestiller time.
• Hvis barna dine trenger spesialistbehandling, er det viktig å starte med å gå til helsestasjonen og få en henvisning (en forespørsel) først. Dette vil redusere kostnadene ved å gå til spesialisten.
• Du kan ringe 1700 for en telefonkonsultasjon. Der kan du snakke med en sykepleier hvis du er usikker på hvem du skal snakke med, eller for å få all slags informasjon om helseproblemer. De kan også bestille en time for deg på helsesenteret om nødvendig. Ring 1700 hele døgnet, og nettchatten er åpen fra 8:00 til 22:00 hver dag i uken.

Psykologer og fysioterapeuter

Psykologer og fysioterapeuter har vanligvis sine private praksiser.

• Hvis en lege skriver en henvisning (forespørsel; tilvísun) for at du skal få behandling hos en fysioterapeut, dekker SÍ 90 % av den totale kostnaden.
• SÍ deler ikke kostnadene ved å gå til en privat psykolog. Du kan imidlertid søke fagforeningen din (stéttarfélag) eller de lokale sosialtjenestene (félagsþjónustu) om økonomisk støtte. Helsesentrene (heilsugæslan) tilbyr noen psykologtjenester. Du må få en henvisning (forespørsel; tilvísun) fra en lege på senteret.

Heilsuvera

• Heilsuvera https://www.heilsuvera.is/ er en nettside med informasjon om helseproblemer.
• I «Mine sider»-delen av Heilsuvera kan du kontakte ansatte i helsetjenestene og finne informasjon om dine egne journaler, resepter osv.
• Du kan bruke Heilsuvera til å bestille time hos legen, få resultater av tester, be om å få fornyet resepter (på medisiner) osv.
• Du må ha registrert deg for elektronisk identifikasjon (rafræn skilríki) for å åpne mine sider på

Helseforetak utenfor storbyområdet

Helsetjenester på mindre steder utenfor storbyområdet leveres av regionale helseinstitusjoner. Disse er

Vesturland (Vest-Island)

https://www.hve.is/

Vestfirðir (Vestfjordene)

http://hvest.is/

Norðurland (Nord-Island)

https://www.hsn.is/is

Austurland (Øst-Island)

https://www.hsa.is/

Suðurland (Sør-Island)

https://www.hsu.is/

Suðurnes

https://www.hss.is /

Apotek (apotek, apotek) utenfor storbyområdet:

https://info.lifdununa.is/apotek-a-landsbyggdinni/

Metropolitan health service (Heilsugæsla á höfuðborgarsvæðinu)

• Helsetjenesten i hovedstaden driver 15 helsesentre i Reykjavík, Seltjarnarnes, Mosfellsumdæmi, Kópavogur, Garðabær og Hafnarfjörður.
• For en oversikt over disse helsesentrene og et kart som viser hvor de er, se: https://www.heilsugaeslan.is/heilsugaeslustodvar/

Spesialisttjenester (Sérfræðiþjónusta)

• Spesialister jobber både i helseinstitusjoner og i privat praksis. I noen tilfeller trenger du en henvisning (forespørsel; tilvísun) fra din vanlige lege for å gå til dem; i andre (for eksempel gynekologer – spesialister som behandler kvinner) kan du bare ringe dem og avtale en time.
• Det koster mer å gå til en spesialist enn til en vanlig lege på et helsesenter (heilsugæsla), så det er best å starte på helsesenteret.

Tannbehandling

• SÍ deler kostnadene for tannbehandling for barn. Du må betale en årlig avgift på 3500 ISK til tannlegen for hvert barn, men bortsett fra det er barnas tannbehandling gratis.
• Du bør ta barna dine til tannlegen for en sjekk hvert år for å forhindre hull i tennene. Ikke vent til barnet klager over tannpine.
• SÍ deler kostnadene for tannbehandling for eldre (over 67 år), uføretrygdede og mottakere av rehabiliteringspensjon fra Folketrygden (TR). De dekker 75 % av kostnadene for tannbehandling.
• SÍ dekker ikke kostnadene for tannbehandling for voksne (18–66 år). Du kan søke fagforeningen din (stéttarfélag) om tilskudd for å dekke disse kostnadene.
• Som flyktning kan du søke sosialtjenesten om tilskudd til å dekke deler av tannbehandlingskostnadene dine hvis du ikke kvalifiserer for tilskudd fra fagforeningen din (stéttarfélag).

Medisinske tjenester utenom ordinær kontortid

• Hvis du trenger lege eller sykepleiertjenester raskt utenom helsestasjonenes åpningstider, bør du ringe Læknavaktin 1700.
• Leger ved de lokale helseklinikkene i helseinstitusjonene utenfor storbyområdet vil svare på anrop om kvelden eller i helgene, men hvis du kan, er det bedre å oppsøke dem på dagtid, eller bruke telefontjenesten, tlf. 1700 for råd, fordi fasilitetene på dagtid er bedre.
• Læknavaktin for hovedstadsområdet ligger i andre etasje i kjøpesenteret Austurver på Háaleitisbraut 68, 108 Reykjavík, tlf. 1700, http://laeknavaktin.is / Det er åpent 17:00–22:00 på hverdager og 9:00–22:00 i helgene.
• Barneleger tilbyr kvelds- og helgetjenester på https://barnalaeknardomus.is/ . Du kan bestille timer fra kl. 08.00 på hverdager og fra kl. 10.30 i helgene. Domus Medica ligger på Urðarhvarf 8, 203 Kópavogur, tlf. 563-1010.
• Ved nødstilfeller (ulykker og plutselig alvorlig sykdom) ring 112.

Bráðamóttaka (nødsituasjoner): Hva du skal gjøre, hvor du skal dra

• I nødstilfeller, når det er en alvorlig trussel mot helse, liv eller eiendom, ring nødtelefonen 112. For mer informasjon om nødtelefonen, se: https://www.112.is/
• Utenfor storbyområdet finnes det akuttmottak (bráðamóttökur) på de regionale sykehusene i hver del av landet. Det er viktig å vite hvor disse er og hvor man skal henvende seg i en nødsituasjon.
• Det koster mye mer å bruke legevakten enn å dra til legen på et helsesenter på dagtid. Husk også at du må betale for ambulansetjenester. Derfor anbefales det å kun bruke legevakten i reelle nødstilfeller.

Bráðamóttaka (Accident & Emergency, A&E) på Landspítali

• Bráðamóttakan í Fossvogi Akuttmottaket på Landspítali i Fossvogur er åpent 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, hele året. Du kan komme dit for behandling av plutselige alvorlige sykdommer eller ulykkesskader som ikke kan vente på inngrepet på helsesentrene eller Læknavaktens legevakt. Tlf.: 543-2000.
• Bráðamóttaka barna For barn er akuttmottaket på Barnesykehuset (Barnaspítala Hringsins) på Hringbraut åpent 24 timer i døgnet. Dette er for barn og unge opptil 18 år. Tlf.: 543-1000. Merk: Ved skade skal barn oppsøke akuttmottaket på Landspítali i Fossvogur.
• Akuttmottaket til Landspítalis psykiatriske avdeling (for psykiske lidelser) ligger i første etasje på psykiatrisk avdeling på Hringbraut. Tlf.: 543-4050. Du kan komme dit uten å bestille time for øyeblikkelig behandling av psykiatriske problemer.

Åpent: 12:00–19:00 man.–fre. og 13:00–17:00 i helger og på helligdager. Ved nødstilfeller utenom disse åpningstidene kan du henvende deg til akuttmottaket (bráðamóttaka) i Fossvogur.

• For informasjon om andre akuttmottaksenheter ved Landspítali, se her .

Nødlinjen ( Neyðarlínan ) 112

• Telefonnummeret i nødstilfeller er 112. Du bruker samme nummer i nødstilfeller for å kontakte politiet, brannvesenet, ambulanse, søk- og redningsmannskaper, sivilforsvaret, barnevernsnemnder og Kystvakten.
• Neyðarlínan vil forsøke å skaffe en tolk som snakker språket ditt hvis dette anses som et presserende behov. Du bør øve på å si hvilket språk du snakker, på islandsk eller engelsk (for eksempel «Ég tala arabísku»; «Jeg snakker arabisk»), slik at riktig tolk kan bli funnet.
• Hvis du ringer med en mobiltelefon med et islandsk SIM-kort, vil Neyðarlínan kunne finne posisjonen din, men ikke etasjen eller rommet du befinner deg i en bygning. Du bør øve på å si adressen din og oppgi hvor du bor.
• Alle, inkludert barn, må vite hvordan man ringer 112.
• Folk på Island kan stole på politiet. Det er ingen grunn til å være redd for å be politiet om hjelp når du trenger det.
• For mer informasjon se: 112.is

Brannsikkerhet

• Røykvarslere er billige, og de kan redde livet ditt. Det burde være røykvarslere i alle hjem.
• På røykvarslere er det en liten lampe som blinker regelmessig. Den skal gjøre det: dette viser at batteriet har strøm, og at varsleren fungerer som den skal.
• Når batteriet i en røykdetektor mister strøm, vil detektoren begynne å «pipe» (høye, korte lyder med noen minutters mellomrom). Dette betyr at du bør bytte batteri og sette den opp på nytt.
• Du kan kjøpe røykvarslere med batterier som varer i opptil 10 år.
• Du kan kjøpe røykvarslere i elektrobutikker, jernvareforretninger, Öryggismiðstöðin, Securitas og på nett.
• Ikke bruk vann til å slukke branner på en elektrisk komfyr. Du bør bruke et brannteppe og bre det over bålet. Det er best å ha et brannteppe på veggen på kjøkkenet, men ikke for nær komfyren.

Trafikksikkerhet

• Ifølge loven må alle som reiser i personbil bruke sikkerhetsbelte eller annet sikkerhetsutstyr.
• Barn under 36 kg (eller mindre enn 135 cm) bør bruke spesielt bilsikkerhetsutstyr og sitte i en bilstol eller på en bilpute med rygg, med sikkerhetsbeltet festet. Sørg for at du bruker sikkerhetsutstyr som passer til barnets størrelse og vekt, og at stoler for spedbarn (under 1 år) vender riktig vei.
• Levetiden til de fleste barneseter er 10 år, men babyseter varer vanligvis bare i 5 år. Stolens produksjonsår er oppgitt på undersiden av stolen eller på produsentens nettside. Hvis et brukt bilsete kjøpes eller lånes, er det viktig å sjekke om setet har blitt skadet eller bulket.
• Barn under 150 cm kan ikke sitte i forsetet vendt mot en aktivert kollisjonspute.
• Barn under 16 år må bruke sikkerhetshjelm når de sykler. Hjelmen må ha riktig størrelse og være riktig justert.
• Det anbefales at voksne også bruker vernehjelm. De gir verdifull beskyttelse, og det er viktig at voksne er et godt eksempel for barna sine.
• Syklister må bruke lys og piggdekk om vinteren.
• Bileiere må enten bruke helårsdekk eller bytte til vinterdekk for vinterkjøring.

Islandske vintre

• Island ligger på nordlig breddegrad. Dette gir lyse sommerkvelder, men lange perioder med mørke om vinteren. Rundt vintersolverv den 21. desember er solen bare over horisonten i noen få timer.
• I de mørke vintermånedene er det viktig å bruke reflekser på klærne når du går (dette gjelder spesielt barn). Du kan også kjøpe små lys som barna kan ha på skolesekkene sine, slik at de er synlige når de går til eller fra skolen.
• Været på Island endrer seg veldig raskt; vintrene er kalde. Det er viktig å kle seg riktig for å være ute og være forberedt på kald vind og regn eller snø.
• En ulllue, votter (strikkede hansker), en varm genser, en vindtett ytterjakke med hette, varme støvler med tykke såler, og noen ganger issko ( mannbroddar, pigger festet under skoene) – dette er tingene du trenger for å møte islandsk vintervær, med vind, regn, snø og is.
• På lyse, rolige dager om vinteren og våren ser det ofte ut som fint vær ute, men når du går ut, oppdager du at det er veldig kaldt. Dette kalles noen ganger gluggaveður («vindusvær»), og det er viktig å ikke la seg lure av utseendet. Sørg for at du og barna dine er skikkelig godt kledd før du går ut.

D-vitamin

• På grunn av hvor få soldager vi kan forvente på Island, anbefaler Helsedirektoratet alle å ta vitamin D-tilskudd, enten i tablettform eller ved å ta tran . Merk at omega-3 og haileveroljetabletter vanligvis ikke inneholder vitamin D med mindre produsenten spesifikt nevner det i produktbeskrivelsen.
• Anbefalt daglig inntak av lýsi er som følger:

Spedbarn over 6 måneder: 1 teskje

Barn fra 6 år og oppover: 1 spiseskje

• Anbefalt daglig inntak av vitamin D er som følger:
  • 0 til 9 år: 10 μg (400 AE) per dag
  • 10 til 70 år: 15 μg (600 AE) per dag
  • 71 år og eldre: 20 μg (800 AE) per dag

Værvarsler (advarsler)

• På nettsiden sin, https://www.vedur.is/ , publiserer det islandske meteorologiske kontoret ( Veðurstofa Íslands ) værmeldinger og advarsler om vær, jordskjelv, vulkanutbrudd og snøskred. Du kan også se der om nordlyset ( aurora borealis ) forventes å skinne.
• Vegvesenet ( Vegagerðin ) publiserte informasjon om tilstanden til veiene over hele Island. Du kan laste ned en app fra Vegagerðin, åpne nettstedet http://www.vegagerdin.is/ eller ringe 1777 for oppdatert informasjon før du legger ut på tur til en annen del av landet.
• Foreldre til barn i førskoler og ungdomsskoler (til 16 år) bør sjekke værvarsler nøye og følge meldinger fra skolene. Når Met Office utsteder gul advarsel, må du bestemme om du skal følge (bli med) barna dine til eller fra skolen eller fritidsaktiviteter. Husk at fritidsaktiviteter kan bli avlyst eller avsluttes tidlig på grunn av været. Rød advarsel betyr at ingen skal bevege seg rundt med mindre det er absolutt nødvendig. Vanlige skoler er stengt, men førskoler og ungdomsskoler holder åpent med minimum bemanning, slik at personer involvert i viktig arbeid (nødetater, politi, brannvesen og redningsmannskaper) kan la barna være i sin varetekt og gå på jobb.

Jordskjelv og vulkanutbrudd

• Island ligger på grensen mellom tektoniske plater og er over et «hot spot». Som et resultat er jordskjelv (tremorer) og vulkanutbrudd relativt vanlige.
• Mange jordskjelv registreres hver dag i mange deler av Island, men de fleste er så små at folk ikke legger merke til dem. Bygninger på Island er designet og bygget for å tåle jordskjelv, og de fleste av de større jordskjelvene forekommer langt fra befolkningssentre, så det er svært sjelden at de resulterer i skader eller personskader.
• Instruksjoner for hvordan du svarer finner du her: https://www.almannavarnir.is/natturuva/jardskjalftar/vidbrogd-vid-jardskjalfta/
• Det har vært 46 vulkanutbrudd på Island siden 1902. De mest kjente utbruddene som mange fortsatt husker var de i Eyjafjallajökull i 2010 og på Vestmannaeyjar i 1973.
• Met Office publiserer et kart som viser den nåværende statusen til kjente vulkaner på Island , som oppdateres fra dag til dag. Utbrudd kan føre til lavastrømmer, pimpstein og askenedfall med giftstoffer (giftige kjemikalier) i asken, giftgass, lyn, isbreflom (når vulkanen er under is) og tidevannsbølger (tsunamier). Utbrudd har ikke ofte forårsaket tap eller skade på eiendom.
• Ved utbrudd kan det være nødvendig å evakuere folk fra fareområder og holde veiene åpne. Dette krever rask respons fra sivilforsvarsmyndighetene. I slike tilfeller må du handle ansvarlig og følge instruksjoner fra sivilforsvarsmyndighetene.

vold i hjemmet

Vold er ulovlig på Island, både i og utenfor hjemmet. All vold i et hjem der det bor barn regnes også som vold mot barn.

For rådgivning i saker om vold i nære relasjoner kan du kontakte:

• Sosialtjenesten ( Félagsþjónustan ) i hvert kommuneområde.
• Bjarkarhlíð. https://www.bjarkarhlid.is/
• Kvennes tilflukt ( Kvennaathvarf ) https://www.kvennaathvarf.is/

Hvis du har fått internasjonal beskyttelse gjennom familiegjenforening, men har skilt deg fra mannen/kona di på grunn av voldelig behandling, kan Utlendingsdirektoratet ( Útlendingastofnun , UTL) hjelpe deg med å søke om ny oppholdstillatelse.

Voldsportalen 112 www.112.is/ofbeldisgatt112 er et nettsted som drives av Islands nødtelefon 112, hvor du finner et bredt utvalg av pedagogiske ressurser om ulike former for vold, casestudier og mulige løsninger.

Vold mot barn

Alle på Island har lovpålagt å varsle barnevernmyndighetene dersom de har grunn til å tro at:

• at barn lever under utilfredsstillende forhold for sin vekst og utvikling
• at barn blir utsatt for vold eller annen nedverdigende behandling
• at barns helse og utvikling er alvorlig truet.

Alle har også en plikt ifølge loven til å informere barnevernet dersom det er grunn til å mistenke at et ufødt barns liv er i fare, for eksempel hvis moren misbruker alkohol eller bruker narkotika, eller hvis hun blir utsatt for voldelig behandling.

Det finnes en liste over barnevernsnemndene på hjemmesiden til Barne- og familieetaten (Barna- og fjölskyldustofa): https://www.bvs.is/radgjof-og-upplysingar/listi-yfir-barnaverndarnefndir/

Du kan også kontakte en sosialarbeider på det lokale sosialtjenestesenteret ( félagsþjónustu) .

Nødmottak for ofre for seksuell vold ( Neyðarmóttaka fyrir þolendur kynferðisofbeldis )

• Neyðarmóttaka fyrir þolendur kynferðisofbeldis Akuttmottak for ofre for seksuell vold er åpen for alle, uten henvisning fra lege.
• Hvis du vil dra til mottaksenheten, er det best å ringe først. Avdelingen ligger på Landspítalinn i Fossvogur (ved Bústaðarvegur). Ring 543-2000 og spør etter Neyðarmóttaka (enheten for seksuell vold).
• Medisinsk (inkludert gynekologisk) undersøkelse og behandling
• Rettsmedisinsk undersøkelse; bevismateriale bevares for mulige rettslige skritt (påtale)
• Tjenestene er gratis
• Konfidensialitet: Navnet ditt og all informasjon du gir vil ikke bli offentliggjort på noe tidspunkt
• Det er viktig å komme til avdelingen så raskt som mulig etter hendelsen (voldtekt eller annet overgrep). Ikke vask deg før du blir undersøkt, og ikke kast eller vask klær eller andre bevis på åstedet.

Kvinnenes tilflukt ( Kvennaathvarfið )

Kvennaathvarfið er et tilfluktssted (et trygt sted) for kvinner. Det har fasiliteter i Reykjavík og Akureyri.

• For kvinner og deres barn når det ikke lenger er trygt for dem å bo hjemme på grunn av vold, vanligvis fra ektemannen/faren eller et annet familiemedlem.
• Kvennaathvarfið er også for kvinner som har blitt voldtatt eller utsatt for menneskehandel (tvunget til å reise til Island og drive med sexarbeid) eller utnyttet seksuelt.
• https://www.kvennaathvarf.is/

Nødtelefon

Ofre for vold/menneskehandel/voldtekt og personer som handler på deres vegne kan kontakte Kvennaathvarfið for støtte og/eller råd på 561 1205 (Reykjavík) eller 561 1206 (Akureyri). Denne tjenesten er åpen 24 timer i døgnet.

Bor på tilfluktsstedet

Når det blir umulig eller farlig å fortsette å bo i hjemmene sine på grunn av fysisk vold eller psykisk grusomhet og forfølgelse, kan kvinner og barna deres bo gratis på Kvennaathvarfið .

Intervjuer og rådgivning

Kvinner og andre som handler på deres vegne kan komme til krisesenteret for gratis støtte, råd og informasjon uten å faktisk komme for å bo der. Du kan bestille en time (møte; intervju) via telefon på 561 1205.

Bjarkarhlíð

Bjarkarhlíð er et senter for voldsutsatte. Det er på Bústaðarvegur i Reykjavík.

• Rådgivning (råd), støtte og informasjon for voldsofre
• Koordinerte tjenester, alt på ett sted
• Individuelle intervjuer
• Juridisk rådgivning
• Sosial rådgivning
• Bistand (hjelp) til ofre for menneskehandel
• Alle tjenester på Bjarkarhlíð er gratis

Telefonnummeret til Bjarkarhlíð er 553-3000

Det er åpent 8:30-16:30 mandag–fredag

Du kan bestille time på http://bjarkarhlid.is 

Du kan også sende en e-post til bjarkarhlid@bjarkarhlid.is

SJEKKLISTE: Første steg etter å ha fått flyktningstatus

_ Fotografi til oppholdstillatelseskortet ditt ( dvalarleyfiskkort )

• Vanligvis begrenset til ikke-ukrainske statsborgere
• Fotografier tas på ÚTL-kontoret eller, utenfor storbyområdet, på den lokale distriktskommissærens kontor ( sýslumaður ).
• ÚTL sender deg en melding (SMS) når oppholdstillatelseskortet ditt er klart, og du kan hente det.

_ Åpne en bankkonto så snart du har oppholdstillatelseskortet ditt.

_ Søk om elektronisk legitimasjon ( rafræn skilríki ). https://www.skilriki.is/ og https://www.audkenni.is/

Søk om reisedokumenter for flyktninger

• Hvis du ikke kan vise frem pass fra hjemlandet ditt, må du søke om reisedokumenter. De kan brukes på samme måte som andre personlige ID-dokumenter, som pass, som du må søke om for eksempel elektronisk identifikasjon ( rafræn skilríki ).

_ Kontakt sosialtjenesten i henhold til bostedsadressen din. Der kan du søke om økonomisk støtte og sosiale tjenester.

• Du finner informasjon om lokale myndigheter (kommuner) og kontorene deres her: https://www.samband.is/sveitarfelog .

_ Du kan søke sosialtjenesten (félagsþjónustu) om hjelp med leie og kjøp av møbler og utstyr

• Lån for å betale depositum på leid bolig (leilighet, leilighet)
• Møbeltilskudd til nødvendige møbler og husholdningsutstyr
• Spesiell bostøtte: Ekstra månedlige utbetalinger for å hjelpe med å leie en leilighet, i tillegg til vanlig bostøtte
• Et stipend for å dekke den første månedens utgifter, siden bostøtte utbetales etterpå.
• Et stipend, tilsvarende full barnetrygd, for å forsørge deg frem til skattekontoret begynner å utbetale full barnetrygd
• Spesiell støtte er tilgjengelig for barn, for å dekke kostnader som førskolepenger, skolemåltider, aktiviteter etter skoletid, sommerleirer eller fritidsaktiviteter.
• Merk at alle søknader vurderes individuelt, og du må oppfylle alle vilkårene som er satt for å motta støtte.

_ Du kan bestille time hos en rådgiver i Arbeidsdirektoratet (Vinnumálastofnun, VMST)

• For å få hjelp med å finne arbeid og andre måter å være aktiv på
• Registrering for et kurs (leksjoner) i islandsk og læring om det islandske samfunnet
• Få råd om studier (læring) i tillegg til arbeid
• NB Jobbsenteret er åpent uten timebestilling fra mandag til torsdag fra 13.00 til 15.00.

SJEKKLISTE: Finne et sted å bo

Etter at du har fått flyktningstatus, kan du fortsette å bo i innkvarteringen (stedet) for personer som søker om internasjonal beskyttelse i inntil to uker til. Derfor er det viktig å se etter et sted å bo.

Søk om bostøtte

• https://hms.is/husnaedisbaetur

Søk sosialtjenesten om hjelp med leie og kjøp av møbler og utstyr

• Lån for å betale depositum på leid bolig (leilighet, leilighet)
• Møbeltilskudd til nødvendige møbler og husholdningsutstyr.
• Spesiell boligstøtte Månedlige utbetalinger i tillegg til bostøtte, ment å hjelpe med å leie en leilighet.
• Et stipend for å dekke den første månedens utgifter (fordi bostøtte utbetales etterpå).

_ Annen hjelp du kan søke om gjennom en sosialarbeider

• Studiestøtte for personer som ikke har fullført grunnskolen eller videregående skole.
• Delbetaling av kostnaden for den første legesjekken ved polikliniske avdelinger for infeksjonssykdommer på sykehus.
• Tilskudd til tannbehandling.
• Spesialisthjelp fra sosialarbeidere, psykiatere eller psykologer.

Merk at alle søknader vurderes individuelt, og du må oppfylle alle vilkårene som er satt for å motta støtte.

SJEKKLISTE: For barna dine

_ Registrer deg i kommunens nettbaserte system

• Du må registrere deg i kommunens nettsystem, for eksempel Rafræn Reykjavík, Mitt Reykjanes eller Mínar síður på Hafnarfjörðurs nettside, for å melde barna dine inn på skolen, skolemåltider, SFO-aktiviteter og mer.

Søk gjennom en sosialarbeider om hjelp til barna dine

• Et stipend, tilsvarende full barnetrygd, som skal holde deg i live frem til skattekontoret begynner å utbetale full barnetrygd.
• Spesiell støtte til barn, for å dekke kostnader som førskoleavgifter, aktiviteter etter skoletid, sommerleirer eller fritidsaktiviteter.

Søk til Trygdeetaten (TR; Tryggingastofnun) om økonomisk støtte til enslige forsørgere

• Informasjon (på engelsk) om barnebidrag: https://island.is/en/child-support
• En forespørsel til TR om barnebidragsbetaling gjøres via island.is: https://island.is/beidni-um-tr-milligangi-medlag
• Enslig forsørgerstønad: https://island.is/en/single-parent-allowances