Hvordan hjelpe barn med å takle traumer

• Lytt til barnet. La barnet snakke om sine opplevelser, tanker og følelser, selv de vanskelige.
• Lag noen daglige rutiner og faste tider for måltider, leggetid og så videre.
• Lek med barnet. Mange barn bearbeider plagsomme opplevelser gjennom lek.
• Vær tålmodig. Barn må kanskje snakke om det samme om og om igjen.
• Kontakt en sosialarbeider, lærer, helsesøster eller helsestasjon hvis du opplever at ting blir for vanskelig eller at traumene blir verre.

Foreldre og omsorgspersoner er de viktigste personene i et barns liv, spesielt når barn trenger hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser. Når man vet hvordan traumatiske opplevelser påvirker barn, er det lettere å forstå følelsene og atferden deres, og lettere å hjelpe dem.

Hjernen reagerer på plagsomme opplevelser ved å produsere stresshormoner, som setter kroppen i beredskapstilstand. Dette hjelper oss å tenke raskt og handle raskt, slik at vi kan overleve livstruende situasjoner.
Hvis en opplevelse er svært intens og langvarig, forblir hjernen, og noen ganger kroppen, i beredskapstilstand, selv når den livstruende situasjonen er over.

Foreldre kan også oppleve traumatiske hendelser som kan påvirke deres velvære negativt. Symptomer på traumer kan overføres fra foreldre til barna deres og kan påvirke barn selv om de ikke har opplevd den vanskelige situasjonen direkte. Det er viktig å søke hjelp og
snakk med noen om dine erfaringer.

Mange foreldre ekskluderer barn fra samtaler med voksne om vanskelige opplevelser og vanskelige følelser. Ved å gjøre det tror foreldrene at de beskytter barna sine. Barn føler imidlertid mye mer enn voksne er klar over, spesielt når noe er galt. De blir nysgjerrige og bekymret når noe holdes hemmelig for dem.
Derfor er det bedre å snakke med barn om både dine og deres opplevelser og følelser, og velge ord nøye basert på barnets alder og forståelsesnivå for å sikre at forklaringen er passende og støttende.

Traumer er en normal reaksjon på unormale hendelser:

• Forsvinning, død eller skade av en forelder eller et nært familiemedlem
• Fysisk skade
• Oppleve krig
• Vitne til vold eller trusler
• Å flykte fra hjem og land
• Langt fravær fra familien
• Fysisk mishandling
• vold i hjemmet
• Seksuelle overgrep

Barn reagerer på ulike måter på traumer. Vanlige reaksjoner inkluderer:

• Vanskeligheter med å konsentrere seg og lære nye ting
• Sinne, irritabilitet, humørsvingninger
• Fysiske plager som magesmerter, hodepine, svimmelhet, kvalme
• Tristhet og isolasjon
• Angst og frykt
• Monoton eller overdrevet spilling
• Rastløs og urolig
• Gråter mye, roper mye
• Klamrer seg til foreldrene sine
• Vanskeligheter med å sovne eller våkne om natten
• Gjentakende mareritt
• Frykt for mørket
• Frykt for høye lyder
• Frykt for å være alene